Diabetes: Diagnose og typer

Diabetes mellitus er en kronisk metabolsk lidelse som påvirker kroppens energiprosesser. Etter daglig matinntak brytes en stor del av næringsstoffene ned til sukkerarter (glukose), som deretter overføres til blodårene. Når sukkernivået (blodsukkeret) overstiger den innstilte terskelen, aktiveres bukspyttkjertelen. Den frigjør hormonet insulin, den viktigste metabolske nøkkelen til hele energiprosessen. Dette nøkkelhormonet kontrollerer nøyaktig den nøyaktige mengden glukose som frigjøres i blodet. Hos diabetespasienter klarer ikke bukspyttkjertelen å produsere nok insulin til å regulere disse glukosedosene, som har en tendens til å stige ukontrollert i blodet. Dette fører til skade på nerve-, nyre- og hjertesystemet, samt negative effekter på synet.

Det er viktig å vite at diabetes ikke er en smittsom sykdom, det vil si at det å leve med en diabetespasient ikke fører til at du får den. Den er ikke arvelig, i den forstand at med unntak av noen svært sjeldne varianter (f.eks. MODY), er det ingen mulighet for overføring av sykdommen fra generasjon til generasjon. Det er imidlertid en familiær predisposisjon, mer uttalt ved type 2 diabetes, slik at de som har en diabetiker blant sine førstegradsslektninger (foreldre, søsken) har en høyere risiko for å bli syke enn de som ikke har noen slektninger med sykdommen.

Diagnose av diabetes

Diabetes diagnostiseres i følgende typiske tilfeller:

• Glykert hemoglobin (HbA1c) er større enn eller lik 6,5 %.
• Blodsukker målt i laboratoriet er lik eller større enn 126 mg/dl (om morgenen, etter 8 timers faste, under to omstendigheter).
• Blodsukkeret er lik eller større enn 200 mg/dl den andre timen etter en oral glukosebelastning (under to omstendigheter).
• Blodsukkeret er likt eller høyere enn 200 mg/dl når som helst på dagen ved tilstedeværelse av lidelser (symptomer) som er typiske for sykdommen (én omstendighet er nok).

Det finnes også tilstander der blodsukkernivået er suboptimalt og utgjør en økt risiko for å utvikle diabetes i fremtiden. Disse tilstandene diagnostiseres og defineres som følger:

• Glykert hemoglobin mellom 6,00 og 6,49 % (høy risiko for diabetes)
• Fastende blodsukker mellom 100 og 125 mg/dl (nedsatt fastende blodsukker)
• Blodsukker to timer etter glukoseinntak mellom 140 og 199 mg/dl (glukoseintoleranse).

Omtrent én av fem personer med disse tilstandene vil utvikle diabetes innen 5 år.

Typer diabetes

Diabetes er en ganske kompleks sykdom, ettersom den inneholder flere kliniske syndromer. Den kan betraktes som en gruppe forskjellige sykdommer, forent kun av det faktum at blodsukkernivået er høyt.

De viktigste variantene av diabetes er:

• Type 1-diabetes (også kjent som insulinavhengig diabetes) er autoimmun og skyldes en relativt rask ødeleggelse av cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Denne ødeleggelsen er forårsaket av stoffer (antistoffer, cytokiner) produsert av kroppens immunsystemceller, sannsynligvis som respons på et virus eller ett eller flere giftstoffer som finnes i miljøet.
• Type 2-diabetes (også kalt ikke-insulinavhengig) utvikler seg over flere år på grunn av mangel på insulinproduksjon, som imidlertid aldri er så alvorlig som den som er tilstede ved type 1-diabetes og ikke er avhengig av autoimmunitet. Flere genetiske endringer og ervervede (miljømessige) faktorer er ansvarlige for insulinmangel som vanligvis er forbundet med redusert insulineffektivitet. Type 2-diabetes oppstår hovedsakelig etter fylte 40 år, men debutalderen er synkende på grunn av den økende forekomsten av fedme, selv hos yngre mennesker.
• Svangerskapsdiabetes oppstår under graviditet og forsvinner vanligvis etter fødselen. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes igjen under senere svangerskap og type 2-diabetes senere i livet.
• Monogen diabetes er en type diabetes der det finnes én genetisk abnormalitet som kan forårsake hyperglykemi. Det er en type diabetes som overføres fra generasjon til generasjon (en besteforelder, en forelder og et barn er rammet) og oppstår tidligere enn type 2-diabetes, selv om den deler mange kjennetegn. Et typisk eksempel er MODY (Maturity Onset Diabetes of the Young), hvorav det finnes mange varianter avhengig av genet som er involvert. Denne kategorien inkluderer også den svært sjeldne neonataldiabetesen og andre like sjeldne varianter.
• Ved sekundær diabetes og medikamentindusert diabetes forårsaker andre sykdommer eller medisiner nedsatt insulinsekresjon eller -effektivitet. Sykdommer som kan forårsake diabetes inkluderer kronisk pankreatitt, levercirrose, kronisk nyresvikt, akromegali og Cushings syndrom. Diabetes utvikles også når bukspyttkjertelen fjernes kirurgisk. Diabetes, spesielt hos predisponerte individer, kan utvikles under langvarig behandling med kortison eller andre medisiner.

Som en samling av forskjellige sykdommer har hver type diabetes unike symptomer, årsaker og behandlinger.